Vennskap er både et fenomen og en begrepsmessig konstruksjon, som man kan hevde er problematisk for en utenforstående å observere. Med utgangspunkt i et livsverdensfenomenologisk perspektiv har jeg studert hvordan vennskap mellom små barn kan komme til uttrykk. Artikkelen tar utgangspunkt i min doktorgradsavhandling (Greve, 2007) der jeg har studert vennskap mellom toåringer. Sentrale stikkord her er: Et felles vi, møtet og kommunikasjonen i møtet, å skape mening sammen, og til sist humor. Dernest ønsker jeg å se i hvilken grad de samme uttrykksmåtene kan observeres mellom ettåringer. Dette er en del av min pågående Post doc studie, og må derfor anses å være foreløpige funn. <br />